Strukturelle endringer i arbeidsmarkedet – et historisk perspektiv

Strukturelle endringer i arbeidsmarkedet – et historisk perspektiv

I første innlegg i denne bloggserien introduserte jeg kunstig intelligens (AI) og forklarte hvordan nylige fremskritt har gjort det mulig å automatisere en hel del oppgaver, også kognitive. Jeg tegnet et framtidsscenario hvor automatisering skaper høy arbeidsledighet, samtidig som kapitalistene opplever høyere avkastning, og påstår at dette legger grunnlaget for en økende polarisering i samfunnet. Er dette et realistisk bilde på fremtiden?

Flere historiske eksempler på automatisering

Automatisering er ikke et nytt fenomen, og det er heller ikke første gang mennesker frykter for å bli overflødige. Det skjedde da dampmaskinen kom på slutten av 1700-tallet, da masseproduksjon og elektrisk strøm kom på slutten av 1800-tallet, da bedrifter begynte å ta i bruk datamaskiner på 1960-tallet, bare for å nevne noen tilfeller. Alle disse innovasjonene fjernet jobber, men de var også med på å skape økonomisk vekst og enda flere nye jobber.

Innovasjonene økte produktivitet, noe som gjorde produkter billigere, og som igjen økte etterspørselen. Dette skapte igjen nye jobber og økte lønninger. Når for eksempel gårdsbruk ble automatisert og effektivisert, falt prisen på mat betydelig. Folk kunne da kjøpe mer og bedre mat - i tillegg til å kjøpe mer av andre ting. Noen måtte da produsere disse andre tingene, og dette skapte nye jobber. 

En tendens til å fokusere på det vi mister

Vi har altså en tendens til å fokusere på det vi mister – og ikke det vi vinner – med automatiseringen. Når vi hører studier som sier at 47% av jobber i USA har høy risiko for å bli automatisert vekk de neste årene (Carl Benedikt Frey og Michael Osborne, 2013), er det ikke rart at mennesker begynner å kjenne angsten, spesielt de som befinner seg i de utsatte yrkene.

Hvilke nye jobber som dukker opp, er ofte svært vanskelig å forestille seg for dem som står midt oppe i transformasjonen. Profesjonell dataspiller, sosiale medier-sjef, stordata-analytiker og dronepilot er bare noen eksempler på jobber som ikke eksiterte for kort tid siden.

Samfunnet har vist en evne til å omstille seg

Med tiden har befolkningen gjennom skole, utdanning og sosiale ordninger klart å omstille seg til de nye jobbene. Mange jobber endrer seg også gradvis istedenfor å bli helt borte. Når automatisering gjør at en oppgave går mye raskere, øker etterspørselen til de ikke-automatiserte oppgavene rundt den automatiserte oppgaven. Man har for eksempel sett industriarbeidere gradvis gå over til å bli operatører av maskiner. 

Er denne runden med automatisering annerledes?

Vil historien gjenta seg også denne gangen? Dette er selvfølgelig vanskelig å si, og det finnes personer som argumenterer sterkt for begge sidene. Økonomer og historikere lener seg ofte på argumentene over, mens mange teknologer mener at det er annerledes denne gangen. De argumenterer at siden denne runden med automatisering automatiserer bort tenking og valg, så vil det det ikke lenger være oppgaver igjen for oss. Hvem har rett?

I neste innlegg av bloggserien skal jeg undersøke om forutsetningene som har gjort at automasjon historisk sett har ført til økonomisk vekst og flere jobber også gjelder for denne runde med automatisering. Disse er:

  1. Automatisering fører til økt produktivitet
  2. Økt produktivitet fører til økt etterspørsel og flere jobber
  3. Det vil finnes jobber som mennesker kan gjøre bedre enn maskiner
  4. Arbeiderne klarer å omstille seg til de nye jobbene 

 

Om bloggeren:
Simon Isaksen følger Acandos treårige trainee-program for å bli en av Norges fremste konsulenter med mindre enn 5 års erfaring. Han er har en M.Sc i industriell økonomi og teknologiledelse fra NTNU, med fordypning i innovasjonsstrategi. Simon er svært interessert i alle mulighetene som ligger i teknologi.

comments powered by Disqus