Kunstig intelligens på full fart inn i samfunnet

Kunstig intelligens på full fart inn i samfunnet

De aller fleste ble overrasket da England stemte for å forlate EU sommeren 2016. Så ble Trump valgt til å bli verdens mektigste! Vi lever i en annen tid nå enn bare for få år siden. Vi opplever økt polarisering i samfunnet. En gruppe omfavner endring, mens den andre gruppe syntes det er skummelt. Hvordan skal man forklare dette?

En underliggende misnøye i samfunnet

En samfunnsviter eller økonom ville kanskje forklart det på en slik måte: Populistene spiller på en underliggende misnøye med dagens samfunn, hvor en privilegert maktelite først og fremst passer på seg selv. Mange i samfunnet sitter igjen med en følelse av å bli etterlatt i en verden som endrer seg stadig raskere. Globalisering og teknologisk utvikling har ytterligere flyttet makten vekk fra arbeiderklassen, og plassert den i hånden til kapitalistene (Piketty, 2016). De stoler ikke på lederne eller tradisjonelle nyhetskanaler, de trenger noen å skylde på, og de trenger en løsning!

AI som sterkeste driver til økt polarisering

Dette er absolutt en viktig del av bildet, men som teknolog er det spesielt ett sentralt konsept som forklarer store deler av dette bildet for meg, nemlig kunstig intelligens (AI) og dens innmarsj i samfunnet. Min påstand er at det er AI som er den sterkeste driveren til økt polarisering i samfunnet.

AI er en gren av datavitenskap som omhandler å bygge systemer som viser en form for intelligens. Ordet blir ofte assosiert med generell intelligens, tilnærmet det mennesker har, men omhandler også smalere former for intelligens, som f.eks. å kunne spille sjakk.

AI ble etablert som et forskningsfelt allerede i 1956, men det er kun i nylig tid AI har gått fra å være en kuriositet innen forskningsmiljøet til å få ordentlig slagkraft i samfunnet. Det finnes mange ulike teknikker for å skape AI, men den mest kraftfulle formen for AI på markedet i dag er maskinlæring. Maskinlæring er heller ikke noe nytt, men brikkene har virkelig falt på plass de seneste årene. En kombinasjon av billig datakraft, enorme mengder data og avansert maskinlæringsalgoritmer (Blant annet ”Deep Learning”) har gjort datamaskinene enormt kraftfulle.

Maskinlæring er et sett med metoder og teknikker som gjør det mulig for datamaskiner å bli bedre til å forutsi utfall, uten å måtte bli eksplisitt programmert til det. Resultatet av algoritmen blir brukt til å endre selve algoritmen.

Det er nå mulig å automatisere en hel del kognitive oppgaver. Søk, aksjehandel, oversettelse, diagnostisering, selvkjørende biler og strategiske valg er bare noen eksempler på bruksområder for AI/maskinlæring. AI-revolusjonen blir ofte sammenlignet med elektrisitetens innmarsj i samfunnet for 100 års siden. Alt skal gjøres intelligent. Hva vil dette bety for oss?

Mange dystre framtidsscenarioer der ute

Det er selvfølgelig vanskelig å si, men det finnes mange dystre framtidsscenarioer der ute. Det kan for eksempel se ut noe som dette: Automatiseringen fjerner en hel del jobber, og ekko-kamrene forsterket av algoritmer, fyrer opp under misnøyen som utvikler seg. Flere og flere av våre valg blir outsourcet til maskinene, og vi blir dermed mer og mer handlingslammet. Ikke er det sikkert at maskinene tar riktige avgjørelsene heller. FN gikk for eksempel nylig ut og advarte sterkt mot autonome våpen. I tillegg ligger det til rette for at makten blir konsentrert hos noen få. Jo mer data man har, jo bedre resultater får man fra maskinlæringsalgoritmer. Dette gir økosystemer som sitter på enorme menger data, og som naturligvis også investerer mye i maskinlæring, et fortrinn som kan være vanskelig for andre å ta igjen.

Forstå situasjonen for å kunne ta kontroll på den

Dersom du syntes dette var deprimerende å lese, bør du følge med på de neste innleggene mine. Jeg vil da utdype og nyansere dette grovt forenklede framtidsscenarioet i håp om å skape et mer helhetlig bilde på hvordan AI påvirker oss og samfunnet vårt. Jeg er av den tro at en bedre forståelse av situasjonen vil gjøre oss mer positive, ikke minst fordi vi da kan ta mer kontroll over den.

 

Om bloggeren:
Simon Isaksen følger Acandos treårige trainee-program for å bli en av Norges fremste konsulenter med mindre enn 5 års erfaring. Han er har en M.Sc i industriell økonomi og teknologiledelse fra NTNU, med fordypning i innovasjonsstrategi. Simon er svært interessert i alle mulighetene som ligger i teknologi.

comments powered by Disqus